Kosehesten viste seg å ha skjulte talenter

Elin Aakre Vee (28) og Freyr frá Garði satte nylig ny personlig rekord i T1 med 6,77 under Arvakurs WR-stevne. Men Freyr er ikke den eneste gode tølteren hjemme på Storeng Gård i Hvittingfoss. Der finnes også Goggen, en kaldblodstraver som egentlig ble kjøpt for å være kosehest.

Det viste seg fort at han hadde flere talenter.

I januar 2025 fant Elin en annonse som vekket interessen hennes. Noen timer senere hadde hun kjøpt den da 11 år gamle kaldblodstraveren Spang Gull, eller Goggen som han kalles til vanlig.
«Jeg ønsket meg en hest å bare kose meg med, og jeg har alltid likt kaldblodsen som brukshest.»

Reisen med Goggen skulle imidlertid bli litt annerledes enn hun hadde sett for seg.

Noen dager etter at han kom hjem, tok Elin ham med på en leietur. Da dukket det opp noe hun kanskje ikke hadde regnet med.
«Jeg leide ham en tur noen dager etter vi hentet ham, og han tøltet ved siden av meg. Det er jo typisk når islandshestrytteren skulle kjøpe seg vanlig hest.»

Se video av Elin og Goggen her!

Det har blitt mye moro ut av ironien i akkurat det. Men ikke alle tilbakemeldingene rundt Goggen har vært like positive. Elin har opplevd at noen ser ned på traveren og evnene hans, og at entusiasmen hennes rundt hesten ikke alltid blir møtt med forståelse.

«Han har blitt kalt ubrukelig, invalid, og flere har spurt hva jeg skal med en sånn hest. Det er jo litt sårt når det kun er på grunn av rasen at de dømmer ham. Men de fleste er jo heldigvis positive.»

Utover 2025 utviklet Goggen seg til å bli en riktig fin ridehest, og tølten har nå blitt hans beste gangart.
«Han tølter lettere og har mer talent enn flere islandshester jeg har trent og gangsatt. Han er fantastisk å sitte på.»

«Goggen-effekten»
Goggen har også gitt Elin mer enn bare rideglede. Hjemme har det fått sitt eget navn: «Goggen-effekten».

«Det å ri på en hest med større gangarter, mer hals og generelt mer kropp i de samme momentene man ellers trener på, har utviklet meg mye.»

Elin opplever at ridningen av Goggen har gjort henne mer stabil og følsom som rytter, samtidig som hun forventer en annen arbeidsvilje.

«For ingen har høyere arbeidsmoral enn en kaldblodstraver!»

Erfaringene hun har fått med Goggen har også bidratt til fremgang med Freyr, og er noe hun tar med seg videre i utdanningen av unghesten Adam fra Bøler.

Målet fremover er å utvikle alle hestene etter deres egne forutsetninger, samtidig som Elin selv ønsker å bli bedre. Alle hestene trenes med hjelp og veiledning fra Erlingur Erlingsson, som jevnlig holder kurs i området. Goggen får også være med på kurs.

«Elli liker Goggen veldig godt, noe som betyr mye for meg!»

Tølten var der allerede
Noe av det folk lurer mest på, er hvordan Goggen har lært å tølte, og om ekvipasjen kan delta på stevner.

Goggen har alltid hatt tølten tilgjengelig. Den er altså ikke lært inn, men har blitt plukket frem og videreutviklet gjennom treningen.
På grunn av at han er en kaldblodstraver er det ikke så aktuelt med stevner. Det var heller aldri derfor Elin kjøpte ham.

«Formålet med kjøpet var ikke å ha en ekstra hest å starte, så det gjør ikke noe. Dog må jeg innrømme at å starte T1 en gang på ordentlig hadde vært moro! Om så bare for å ri et uoffisielt program og få en tilbakemelding. Vi er også gjerne pauseunderholdning!»

Men stevner er ikke fokuset i treningen. For Elin handler historien om Goggen også om noe annet.

Plass til forskjellige hester
Hun mener Goggen kan være et fint eksempel på at det er lov å være stolt av hesten sin og arbeidet man gjør, uavhengig av hestens materiale eller opphav. Alt trenger heller ikke være perfekt før man kan være fornøyd med utviklingen og veien man er på.

Når andre er usikre på om de har «riktig» eller «god nok» hest til å delta på trening, bruker Elin gjerne Goggen som eksempel.
«Jeg sier at jeg har hatt med Goggen. Det hjelper ofte, og terskelen blir lavere.»

Hun tror det kanskje også kan bli lettere for flere å delta på treninger eller stevner dersom man møter hester med ulike forutsetninger.

Det betyr ikke at hun mener gangartsklassene bør åpnes for andre raser. Men kanskje flere stevner med tregang kan bidra til å øke interessen og få med noen av dem som i dag blir stående på sidelinjen. Det kan også gi mulighet til å få stevnetrening før tølten eventuelt sitter godt nok.

For Elin handler det først og fremst om å utvikle hestene hun har, ut fra de forutsetningene hver enkelt av dem har.

Vi ønsker Elin og Goggen lykke til, det blir morro å se hva dere får til i framtiden!