Overganger: Kunsten å påvirke uten å forstyrre

I slutten av september samlet nesten 120 ryttere, trenere, ridelærere og hesteinteresserte fra flere deler av verden seg i Skagafjörður på Island. Her ble FEIF og LH utdanningsseminar arrangert over tre dager med undervisning, foredrag, diskusjoner og clinics.

Rammen rundt konferansen kunne knapt vært mer passende. Skagafjörður og Hólar i Hjaltadalur er et av de viktigste fagmiljøene for islandshesten, og for mange av deltakerne er området nært knyttet til utdanning og avl av islandshesten. Skagafjörður er kjent som «islandshestens mekka» på grunn av den rike hesterelaterte historien.

Hovedtemaet for konferansen var overganger, og temaet viste seg å romme langt mer enn selve “skiftet” fra én gangart til en annen.

Det ble arbeidet med overganger mellom gangarter, men også med endringer innenfor samme gangart. Steglengde, tempo, energi og form var sentrale elementer. Det ble vist arbeid med gangsetting, endringer i tempo, overganger fra galopp til pass og tanker om hvordan man kan gjøre gode overganger i konkurranser. Samtidig var hestevelferd og påvirkningen vi har på hesten en viktig del gjennom hele konferansen.

En overgang skal på mange måter speile det som kommer. Form, balanse, steglengde, tempo og energi må forberedes slik at den nye gangarten blir en naturlig fortsettelse av det hesten allerede gjør. Og kanskje aller viktigst: Hvor mye trenger vi egentlig å gjøre?

Noe av det som sitter aller sterkest igjen etter konferansen, er den utrolig flotte ridningen vi fikk se fra alle som deltok som ryttere. Det var mange forskjellige type hester, ryttere og treningsnivåer, men likevel var det noen ord som stadig dukket opp:

Balanse. Forberedelse. Kommunikasjon. Innvirkning. Letthet. Ydmykhet. Ro. Timing. Tålmodighet

Det var ikke nødvendigvis de mest spektakulære øyeblikkene som gjorde sterkest inntrykk. Det var kvaliteten i kommunikasjonen mellom hest og rytter.

Setet, sittebeina, tøylene, sjenklene og stemmen skal selvfølgelig brukes for å påvirke hesten. Målet er at innvirkningen blir tilnærmet usynlig. Rytteren påvirker, hesten svarer, og så får hesten plass til å fortsette. Det krever balanse, kunnskap og ikke minst timing.

«Det tar minst 200 år å lære å ri»

«Det tar minst 200 år å lære å ri» i følge den legendariske islandske treneren og ridelæreren Eyjólfur Ísólfsson. For meg ble det ekstra spesielt å se Eyjólfur. Det er nå seks år siden jeg selv ble uteksaminert som ridelærer fra Hólar, og Eyjólfur er nok den som har hatt størst betydning for fagmiljøet jeg utdannet meg i. Han snakket om å være nysgjerrig. At man alltid må lære mer. Være åpen for nye tilnærminger. Være villig til å stille spørsmål ved det man allerede kan. Og hele tiden lete etter hvordan man kan gjøre ting litt bedre. Det ble formidlet med en fantastisk positivitet og en tydelig respekt for hesten.

Blant rytterne vi fikk se var Aðalheiður Anna Guðjonsdóttir med Flóvent frá Breiðstöðum, Viðar Ingólfsson med Náttfari frá Kvíarhóli, Guðmar Hólm Ísólfsson Líndal med Ró frá Lækjamóti og Jóhann Kristinn Ragnarsson med Eiðfaxi frá Lækjarbotnum.

Lek med overganger

Mette Mannseth viste med en av sine egenavlede hester hvordan man kan leke med overganger, og hvordan selve tanken på den kommende overgangen kan påvirke gangarten man er i. Når hesten forstår hva som skal komme, begynner den å forberede kroppen allerede før selve overgangen. Dermed blir overgangen ikke bare et punkt mellom to gangarter. Den påvirker også kvaliteten på gangarten før og etter. Det var en fin påminnelse om å ikke gjøre treningen unødvendig alvorlig. Husk å ha det gøy. Vær nysgjerrig, sa hun.

Kjente øvelser på nye måter

Þórarinn Eymundsson viste mange gode øvelser både fra bakken og fra salen. Flere av dem var varianter av øvelser mange ryttere allerede kjenner, men med nye teknikker eller en litt annen måte å bruke dem på. Det er noe av det mest verdifulle ved slike faglige samlinger. Man trenger ikke alltid en ny øvelse. Noen ganger trenger man bare å se en kjent øvelse fra en annen vinkel. Ved å endre hvordan en øvelse utføres, når den brukes eller hva man ønsker å oppnå med den, kan den plutselig få en helt ny funksjon i treningen.

Gamle kjente og en ny generasjon på Hólar University

En ettermiddag brukte vi på Holar og vi fikk møte dagens studenter og se dem sammen med ridelærerne ved skolen, og fikk blant annet oppleve en flott clinic med Guðmar Freyr Magnússon og hans undervisning på Hólar. Det var interessant å se hvordan kunnskapen og tradisjonene fra Hólar videreføres, samtidig som nye ridelærere utvikler sin egen måte å undervise på. Den ettermiddagen tok Þorsteinn Björnsson oss også med på passtrening. Steinni, som han blir kalt, har etter min erfaring et helt spesielt talent for kommunikasjonen mellom ridelærer og elev. Passtrening krever ofte svært små justeringer i høyt tempo og en presis forståelse av timing, balanse og energi. Da blir kommunikasjonen mellom lærer og elev ekstra viktig.

Å påvirke uten å forstyrre

Gjennom flere av demonstrasjonene gikk et felles tema igjen: hvordan vi påvirker hesten. Som ryttere ønsker vi å regulere retning, tempo, gangart, form, balanse og energi. Vi skal forberede hesten på neste oppgave og hjelpe den til å forstå hva vi ønsker. Men god innvirkning handler ikke nødvendigvis om å gjøre mer. Det handler om å gjøre akkurat nok, på riktig tidspunkt. Det krever at rytteren kan lese hesten og forstå når en hjelp er nødvendig, når den bør avsluttes, og når det beste man kan gjøre faktisk er å la hesten være i fred. En god rytter må derfor ikke bare være flink til å gi signaler. Man må også være flink til å ta imot svaret og reagere på det.

Konkurransehestens velferd

Veterinær og forsker Dr. Sigríður Björnsdóttir hadde en svært interessant forelesning om konkurransehestens velferd. Hun har gjennom mange år arbeidet med velferd hos islandshesten, blant annet knyttet til konkurranser. Allerede i en studie publisert i 2014 ble 424 islandske konkurransehester undersøkt, og munnlesjoner ble registrert hos en betydelig andel av hestene. Nyere forskning viser at temaet fortsatt er svært aktuelt.

En studie publisert i 2026 undersøkte 70 islandske konkurransehester og fant munnlesjoner hos 22,9 prosent av hestene. Studien fant også mer konfliktatferd hos hester med munnlesjoner. Dette gir et viktig perspektiv på kommunikasjonen mellom hest og rytter.

Å ha tro på hesten

Den siste dagen var det Árni Björn Pálsson som hadde clinics. Først fikk vi se den fantastiske ni år gamle hingsten Kriki frá Krika. Árni Björn snakket om enkel og tydelig kommunikasjon. Han viste hvordan han begynner med hestene sine, hva han fokuserer på og hvordan han tilpasser treningen etter hestens utdanningsnivå og fysiske treningskondisjon. Han nevnte flere ganger at det er viktig å ha god tro på hestene sine, ha god selvtillit selv om han også er ydmyk. Han viste spesifikke rideøvelser og var, som flere av de andre rytterne under konferansen, utrolig dyktig til å forklare hva han gjorde mens han red.

Han prioritere først med en helt avslappet hals og overlinje, og ønsker deretter å kunne kontrollere hestens form, enten i høyere eller lavere form eller arbeidsform.

Han viste også to passhester: en ung, seks år gammel vallak og Elma frá Staðarhofi. Her var hovedfokuset på overganger og hvordan rytterens sits kan brukes til å påvirke hesten. Det var spesielt interessant å se hvor lite han brukte tøylene, og hvordan sitsen i stedet var det viktigste hjelpemiddelet. Gjennom små endringer i sits kunne han forberede hesten på overgangen og påvirke hvordan overgangen ble utført. Det var tydelig at målet var å la hesten reagere på rytterens sits og signaler fremfor å bli styrt gjennom tøylene.

Seks år senere

Å være tilbake på Hólar etter seks år ga konferansen også en ekstra dimensjon for meg personlig. Som student var jeg naturlig nok opptatt av å lære mest mulig. Etter flere år som ridelærer og trener merker jeg at jeg i større grad er opptatt av hvorfor ting fungerer.

Hva skjer før overgangen? Hvordan endrer hesten balansen? Hvor kommer energien fra? Hvor lite kan rytteren gjøre? Når skal hjelpen avsluttes?

Videreutdanning handler derfor ikke nødvendigvis om å finne nye svar. Noen ganger handler det om å få bekreftet noe man allerede vet. Andre ganger om å få utfordret egne tanker. Og noen ganger handler det rett og slett om å se et kjent prinsipp fra en ny vinkel.

Det jeg tar med meg fra årets konferanse er en påminnelse om at god ridning er rolig, presis og med en god sits på en løsgjort hest. At man må gi både seg selv og hesten nok tid til å forberede en overgang. At rytteren skal kunne påvirke uten å forstyrre. Og at det kanskje viktigste vi kan gjøre i treningen, er å beholde nysgjerrigheten og ha det gøy underveis.